Dag Augestad på det koselige kjøkkenet sitt omgitt av stråmønstret porselen.

Navn: Dag Augestad
Alder: 59 år
Stilling: Sjåfør i Skien Taxi
Sivil status: Ugift

Selv om tippoldefar, oldefar, bestefar og onkel hadde vært vognmenn og drosjesjåfører, så skulle ikke Dag bli det. Trodde han, helt til Atle Brynestad endret planene hans.

Dag løfter på koppen for å finne informasjon om produktet.

Det var nemlig på Porsgrund Porselensfabrikk at Dag fant verdens beste arbeidsplass da han var ferdig med førstegangstjenesten. På Porselen tok han fagbrev som keramisk former, og gjennom 35 år så jobbet han de fleste stedene i fabrikken, men mest i brenneriet. Dag jobbet med «fin-keramikken», og er derfor en porselenskjenner. Han gjør som Porsgrunns-folk, ser under koppene han drikker av. Han gjør det for å sjekke ut hvilken produsent som står bak. Porsgrunnsporselen gjenkjenner han, så det er ikke ankeret han ser etter, men er det håndmalt dekor fra Porsgrund, så ser han etter initialene til maleren. I mange år var Dag tillitsvalgt og satt også i styret. Så ble fabrikken lagt ned, og et godt arbeidsmiljø ble borte.

En dag kom en venn til ham og sa at hans sønn, som var løyvehaver i Skien Taxi, kunne trenge en som kunne kjøre litt i helgen. Dermed ble Dag femte generasjon drosjesjåfør. «Jobben er veldig ålreit. Trivelig og variert. Jeg styrer dagene mine selv, og det er frihet under ansvar. Vi er en gjeng som har det veldig fint sammen.» Han har i dag fulltids jobb i H-120 som eies av Frode Valen.

Som sjåfør møter man folk i alle livssituasjoner og faser. Mange av dem eldre mennesker som kanskje ikke har unger i området, og som trenger noen å prate med. «Man blir litt hobbypsykolog,» sier Dag. «En kunde du henter på sykehuset kan nettopp ha tatt farvel med sin nære. Da gjelder det å være fintfølende og la kunden bestemme hva man skal snakke om, eller om man skal snakke over hode.» Mange trenger hjelp til bæring og en hjelpende hånd for å komme seg stødig fra hus til bil. Men mange av de vi kjører er også skolebarn, folk som skal til og fra tog og buss, festende mennesker og de som har valgt å kvitte seg med bilen.

Bestefars myntapparat som fristet en liten guttetamp.

Da han var guttunge fikk han vaske drosjebilen til bestefar Jacob Augestad. Lønna var de ørene som kunne dukke opp mellom setene, og kanskje en iskrem. Så hendte det også at en guttetamp lot seg friste til å snike til seg en mynt fra bestefars veksleapparat. Det har for øvrig Dag tatt godt vare på, med myntene i. Han bor i dag i huset etter sin oldefar Wilhelm i Lundegata. Han dreiv sin vognmannforretning der, og i husene rett ved siden holdt vognmann Riis og Pedersen til. Gata burde kanskje hett Vognmannsgate i stedet for Lundegata, for her dreiv i hvert fall de tre vognmennene først med hest og vogn, så drosje og buss i første del av forrige århundre. Også på den tiden var prisene regulert, og Dag har tatt vare på prisreglementet fra 1922. Da kostet det for eksempel en krone å ta drosje i den innerste kjøresirkelen Klosterbroen – Wessels gate – Marcus Thranes gate – Alderdomshjemmet – Slemdalsgaten – Øvre gate – Gampedalen, Gassverket.

I prisreglementet fra 1922 kan vi se at det koster 6 kroner å frakte en favn ved fra Myren.

 

På hedersplass i stua henger et bilde av oldefars staselige automobil med løyvenummer H-733. På en annen vegg henger bilde av bussen til bestefar som gikk i rute til Ulefoss. Han har beholdt den samme respekt for drosjesjåfører også etter at han begynte å kjøre selv. Men han har opplevd at kanskje ikke alle har det. En gang kjørte han tre herremenner hjem fra klubben, da den ene av dem sa «I think we go English, so the driver don’t follow.» Da lo Dag inni seg, og takket galant for turen da de var kommet vel fram. Rund i kantene må man være i denne jobben.

Bestefars buss som gikk i rute fra Skien til Ulefoss.

Oldefars Fiat vinterskodd en gang på 20-tallet. Bildet er tatt hjemme i gården i Lundegata.

Dag i gården foran huset sitt med H-120 som eies av Frode Valen.

Share This