
Shakewan og pappa Sherzad i Erbil før de flyktet fra regimet til Saddam Hussein.
For 20 år siden satte Shakewan sine føtter på norsk jord for første gang. Da var han ti år og hadde bodd mer enn seks år i Tyskland. De første årene bodde han i Erbil i den irakiske delen av Kurdistan. Faren til Shakewan tjenestegjorde i Basra for den irakiske hæren, og deltok i både krigen mot Iran og Kuwait. I 1988 angrep det irakiske regimet under Saddam Hussein byen Halabja og gasset den kurdiske befolkningen. Femtusen ble drept og titusen ble skadet. Faren til Shakewan valgte etter dette å desertere, og for å unngå dødsstraff flyktet han med Shakewan, hans mor og lillebror. Første stoppested for familien Ali ble Nürnberg, og seks år seinere gikk ferden videre til det lille landet i nord.
I halvannet år bodde de i asylmottak på Rjukan før de ble bosatt i Drangedal, nærmere bestemt i Melkåsen. Den første dagen der ba faren Shakewan om å sykle til butikken for å kjøpe saft. Han klarte å sykle seg vill, og ringte på døra hos Ida Kat B. Jonskås for å få hjelp til å komme seg hjem igjen. Da var han fire hundre meter unna huset. Etter hvert har han blitt vant til å finne fram – både her og der.

Shakewan og fire millioner grantrær kan ikke ta feil: Det er det fint å vokse opp i Drangedal.
Shakewan fant seg godt til rette i skogsbygda Drangedal. Mange gode barndomsminner om lek og hyttebygging i skauen rett ved huset, turer i fjellet og overnatting i gapahuk. Som ving på Drangedals 3. divisjonslag blei det litt vel mye trening. Derfor fristet det med en overgang til Kjosen Idrettslag (KIL), som lå i sjette-divisjon, og da de avanserte til femtedivisjon kalte de seg «THE KIL(L)ERS».
-De beste fotballåra hadde jeg i Kjosen, sier Shakewan før han går over til å snakke om sin introduksjon i arbeidslivet, som kom vesentlig tidligere enn hos ungdommer flest.
Allerede som trettenåring fikk Shakewan jobb hos Halvor Olsen på Holte gård. Han passet gjess og ender, og kyllinger under klekking. Der var han i gang fra klokka seks om morgenen hver helg. Da han var femten avanserte han til kveldsarbeid, og jobben besto i å vaske etter slaktinga.
-Det var et blodbad, men så godt betalt at en ikke kunne klage, sier han, og lysten på å tjene penger var tent. Med den kom også erkjennelsen av at hardt arbeid er nødvendig.

Shakewan og faren «shinet opp» rytterspranget. Bilde lånt fra Gautefall Skisenters hjemmeside.
Mens han utdannet seg til forskallingssnekker, jobbet han for Destinasjon Gautefall. Om vinteren jobbet han i skianlegget, og resten av året malte han hotellet innvendig, beiset det utvendig og bidro med kjøkkenvask. Han og faren «shina opp» Rytterspranget, og i 2009 begynte han å kjøre for Halvor Vrålstad i Drangedal taxi. Innimellom dette og jobben som forskallingssnekker hadde han sannelig også rukket å bli gift og pappa i en alder av 19 år.

En utdanning til 880 000 blei dobbelt så dyr etter at skolen fikk nye eiere, og utdanningen måtte avbrytes.
Hu hei hvor det går – for ikke å si flyr! For den driftige drangedølen ville bli flyver og startet på en kostbar flyverutdanning ved den private Luftfartsskolen i Sandefjord. Mens han var med på å bygge Flåtten Panorama for Kruse Smith, blei det nødvendig å spe på lønna for å forsørge familien og betale utdanninga, og sånn havnet Shakewan i Skien Taxi.
Det blei kjøring for Ary Mayed i H-127, og kvelder, helger og ferier ble tilbrakt i drosja. Det blei etter hvert for dyrt å studere, og da han avbrøt flyverutdanninga bestemte han seg for å satse på drosjenæringa. I april 2013 fikk han sitt eget løyve – H-143. Det å jobbe dag og natt var han vant til, og det fortsatte han med, og det var først i 2017 at han ansatte den første sjåføren som kunne ta deler av kjøringa.
I dag bor Shakewan på Tollnes sammen med datteren sin, og er alenepappa annenhver uke. I tillegg til drosjekjøringa og drifta av løyve på både hovedtaxi og en reservetaxi, er han også ansvarlig for opplæringen av nye sjåfører i sentralen. Til nå har han kurset mer enn femti kandidater. Han sitter også i styret i Skien Taxi, og har et brennende engasjement for sentralen og bransjens rammevilkår.

Den nyeste H-143 er Shakewans nye stolthet. Mercedes Bens S 350 d. Vogn for de store anledninger!

Man slipper ikke unna husarbeid selv om man jobber mye. Her er Shakewan hjemme i huset på Tollnes.
Shakewan er praktiserende muslim og ber fem ganger om dagen, overholder fastetiden og prøver å være tilstede under
fredagsbønnen minst to ganger i måneden. Stort sett er det uproblematisk i forhold til jobben. Er det rolig på jobb, så kan han ta fem minutter i en av moskeene, eller han kan ta igjen bønnen etter jobb. Islam sier at det skal være rom for å tilpasse bønnen til de daglige plikter.
– Bønn gir meg ro, og jeg glømmer ikke Gud når jeg vender meg mot ham fem ganger om dagen. Men like viktig som bønn er det å være en god person med et reint hjerte, om man skal være en god muslim.
-Jeg respekterer alle mennesker, og selv om jeg er totalavholdsmann, så kan jeg selvsagt kjøre kunder som er beruset. Jeg kan også skåle med mine norske venner.
Shakewan er et godt eksempel på at det ikke er noen motsetning mellom det å være en muslimsk kurder og det å være en ekte drangedøl. Fortsatt tar han gladelig en tur til «Mjælkåsen» med en kunde i bilen, og kanskje for å lukte litt på sagmuggen, og fortsatt er Erbil byen i hans hjerte.
—–Heidi Bordier
Har Shakewan også et skjult skuespillertalent? Sjekk denne videoen vi bruker i sjåføropplæringen om service. Her ser dere hvordan det ikke skal gjøres. Lars Terje Tveitan er her en kunde som skal ha taxi hjem til Borgestad.

Å ha drosjeløyve betyr at du også må ha alt på stell i forhold til HMS, EU-kontroll, renhold, bilens tekniske stand og at papirene er i orden. Her blir H-143 kontrollert av Osman Malik, kollega i Skien Taxi og medlem av trafikkutvalget.

Shakewan engasjerer seg i sentralen, og her takker han ordfører Hedda Foss Five for gaven i forbindelse med at Skien Taxi blei nitti år.
Vil du lese mer om Shakewan?
Artikkel fra NRK i 2012: Muslimsk familie feirer jul
Artikkel fra NRK i 2014: Taxisjåfør opplever rasisme på jobb
Artikkel fra NRK i 2019: Pirattaxi – Forstår ikke at folk tø